Spaltist DEBATTI notatet «Is migration good for the economy?» går OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) gjennom ulike forskningsresultater innen migrasjon/folkevandringer. De viser til forskning på arbeidsmarkedet, økonomiske konsekvenser for det offentlige og hva det betyr for landenes økonomiske vekst. Resultatene tilsier at vi burde være takknemlige for folkevandringene.
Men det inntrykket får man ikke når den norske debatten går. I Norge regnes alt i utgifter, ikke i inntekter og verdiskaping. Vi har mange ganger fått høre hvor dyre Syria-flyktningene blir og hvordan enkelte mener at det vil være bedre for oss alle dersom vi bruker de samme pengene i Syrias nærområder. Pussig nok har ingen foreslått å bruke mye penger i Syrias nærområder, og det er det selvsagt flere grunner til, men kanskje den viktigste er innenrikspolitisk?
Et interessant poeng er nemlig hva som skjer når vi bruker pengene her hjemme. For utgifter til håndtering av flyktninger i Norge betyr jo veldig enkelt at man putter penger inn i den norske økonomien.
For å eksemplifisere: Når det skal bygges boliger får byggebransjen nye oppdrag, og for å ta i mot flyktningene må det ansettes nye mennesker som igjen bruker sin lønn på forbruk i Norge. Dermed blir pengene i den norske økonomien. Så kanskje de reelle utgiftene er mye lavere?
Det er samtidig rart hvordan vi har akseptert premisset om at det å ta i mot flyktninger eller innvandrere i seg selv er en høy utgiftspost for Norge. Selvsagt kan man regne seg til store utgifter, det kan vi også gjøre med oss nordmenn. Strengt tatt taper Norge AS på oss alle sammen.
Men når vi leser OECD sin sammenstilling av ulike rapporter og tall er det behov for å etterlyse en annen tilnærming. Hva vil tilgangen på mer arbeidskraft kunne bety for norske bedrifter? Hvilken ny kompetanse blir Norge tilført?
For selv om jeg er blant dem som mener vi skal hjelpe fordi mennesker trenger det og ikke fordi vi tjener på det, synes jeg samtidig at debatten har godt av å få inn litt nyanser nå som mange har mast om at utgiftene blir så store. Det blir ingen økonomisk krise av å ta i mot flere mennesker.
Hvis vi ser på tall for nye arbeidsplasser kan vi fort slå fast at det ikke ville vært mulig å håndtere veksten uten stor innvandring. I USA utgjorde innvandrere 47 prosent av økningen i nye arbeidsplasser og i Europa, hele 70 prosent. Dessuten viser notatet til OECD at innvandrerne i USA og Europa bidrar med mer i skatt og sosiale bidrag enn de mottar i ytelser fra det offentlige. Når det gjelder kompetansen immigrantene tar med seg mener man videre at dette fører til økt innovasjon.
Selvsagt er dette en viss begrepsblanding. Det er forskjell på arbeidsinnvandring og flyktninger. Særlig de første årene kan det være en vesentlig forskjell. Men hvorfor skal vi akseptere at det skal vare? Kan vi ikke kombinere raushet og hjelp med klare krav? Krav til arbeid og utdanning? Hva om vi ser på de store folkevandringene som en mulighet til å hjelpe gjennom at de som kommer får bidra til samfunnet?
Vi har klart det før. Som da vi tok i mot 12.000 flyktninger fra Bosnia. I dag viser rapportene høy sysselsetting og en svært vellykket integrering. Det kan vi klare igjen. La oss ta OECD tallene på alvor. Se på folkevandringene som en mulighet til å hjelpe uten at det på noen som helst måte truer bærekraften i velferdsstaten. 59,5 millioner mennesker er på flukt nå, det er rekordhøyt og du trenger neppe å være synsk for å se at dette tallet ikke blir mindre med det første.
Jan Egeland skrev sist søndag treffende på Twitter: «40 nations, half billion people & enormous resources – still Europe panicks recieving fewer refugees than tiny Lebanon has recieved alone?» Jeg vil gjerne legge til: Det er ingen grunn til panikk. Vi har selv vært utvandrere.
Aller flest var vi da vi skulle til Amerika (800.000), men også under 2. verdenskrig, når 50.000 nordmenn måtte flykte, de fleste til Sverige. Folkevandringene er ikke noe vi kan vedta oss bort i fra, ulike deler av verden vil til ulike tider være nødt til å stille opp. Miljøkriser, borgerkriger og ekstrem fattigdom vil føre til at mange mennesker må flytte.
Vi bør derfor ikke diskutere om Europa og Norge skal ta i mot flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Diskusjonen bør handle om hvordan.
No comments:
Post a Comment