Law student lost cheating struggle against the government – Aftenposten

   -Studenten er skuffet over resultatet, men tar avgjørelsen til etterretning, sier hans advokat Halfdan Mellbye.

  I tre år har den tidligere jusstudenten Martin Seglen Baadshaug – som nå jobber ved et advokatkontor i Oslo-området – kjempet for å renvaske seg fra beskyldninger om fusk under en juseksamen ved Universitetet i Bergen i 2012. Han tapte i tingretten, men fikk medhold i lagmannsretten. Høyesterett har imidlertid enstemmig konkludert med at universitetet ikke gjorde noe som var i strid med lover og forskrifter da eksamenen hans ble annullert.

  -Gode grunner tilsier at det i en slik situasjon må kunne reageres strengt, både for å oppfylle lovens formål med eksamen og for å hindre at studenter opptrer skjødesløst eller spekulativt, heter det i dommen.

   Martin Seglen Baadshaug ønsker bare å si følgende om Høyesteretts avgjørelse:

  -Jeg har vært av den oppfatning at handlingen min ikke var å anse som fusk. Nå har Høyesterett sagt seg uenig i det, og saken er ferdig for min del, er alt han ønsker å si om saken.
 

Glemte igjen notater

  Bakgrunnen for saken er som følger: Studenten møtte opp til eksamen. Der fant han sin plass, la fra seg lovsamling, penner, mat og studentbevis på pulten. Men noen notater – som blant annet inneholdt relevante dommer – ble liggende åpent igjen da studenten forlot lokalet mens bokkontrollen ble gjennomført. Disse skulle studenten, ifølge ham selv, lese på utenfor lokalet mens bokkontrollen pågikk.

  Notatene ble i stedet gjenglemt og funnet av kontrolløren – som konfiskerte dem. Senere opprettet universitetet fuskesak mot studenten, selv han ikke benyttet notatene og universitetet heller ikke trodde at hans intensjon var å benytte seg av dem. Studenten svarte med å gå til sak mot Universitetet i Bergen for å få kjent annulleringen av eksamenen ugyldig.

  -Han reiste denne saken fordi han mente reaksjonen var urettferdig. Det hele skjedde på grunn av et uhell; en forglemmelse, sier advokat Halfdan Mellbye.

Fusk i lovens forstand

Noe av stridens kjerne i saken har vært om det som skjedde kan beskrives som fusk. Universitets- og høyskoleloven gir ingen definisjon av begrepet. Lagmannsretten konkluderte også med at fuskebegrepet ikke er “velegnet som angivelse av et objektivt gjerningsinnhold» – og ga studenten medhold. Høyesterett er også inn på problemstillingen, men fokuserer i større grad på om det er hjemmel i universitets regler – og i loven – for den reaksjonen han har fått.

• En undersøkelse utført av Sentio tidligere i år, på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon, viste at 9 prosent av de mannlige og 2 prosent av de kvinnelige studentene som ble spurt hadde fusket på eksamen.
• Ved de ti største universitetene og høgskolene i Norge ble det i 2012 registrert 159 fuskesaker. Flest saker var det ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
• Det finnes ingen entydig felles definisjon av fusk, men de fleste lærestedene har en praksis der fusk eller forsøk på fusk regnes som å besitte, nytte eller forsøke å nytte andre hjelpemidler enn det som er tillatt.
• Fuskesaker blir behandlet av klagenemnder ved lærestedene. I disse sitter det representanter for både ansatte og studenter. Vedtak i disse klagenemndene kan påklages til Felles klagenemnd.
• Felles klagenemnd behandlet i 2013 tilsammen 51 fuskesaker. 23 av sakene gjaldt plagiat, 22 saker dreide seg om bruk av ulovlige hjelpemidler og seks saker om ulovlig samarbeid.
• Det reageres vanligvis med annullering av eksamen og utestengelse fra lærestedet i opptil ett år, avhengig av hvor alvorlig klagenemnda ser på saken.
• I fjor ble det innført et register for utestengte studenter (RUST). Det er et felles register for universiteter og høyskoler som skal sørge for at de som er utesteng fra én institusjon på grunn av fusk og uskikkethet ikke kan starte studier et annet sted under utestengingen.

 -Brudd på dette regelverket må anses som alvorlig. At det skjer i et øyeblikks uoppmerksomhet, fratar ikke bruddet dets alvorlige karakter, heter det i dommen.

  En av høyesterettsdommerne påpeker at selv om lagmannsretten kan ha rett i at ordet fusk i dagligtale vanligvis forbindes med subjektiv klanderverdig opptreden, kan ikke dommeren se at loven er til hinder for at fuskvilkåret praktiseres slik Universitetet i Bergen har gjort i dette tilfellet.

Fornøyd med dommen

Advokat Håvard H. Holdø hos Regjeringsadvokaten (som er Statens advokatkontor) er fornøyd med at Høyesterett gir Universitetet i Bergen medhold i anken, og at retten følger deres argumentasjon. Han mener den lovtolkingen som lagmannsretten i sin tid la til grunn, ville skapt problemer for gjennomføringen av eksamener ved universitetene og høyskolene i Norge, og ville gitt en lite praktisk regel.

  -Som Høyesterett fremhever var lovtolkingen til Gulating lagmannsrett i strid med lovgivers intensjoner. Det er viktig for lærestedene at det kan reageres mot denne type handlinger, da universitetene og høyskolene har en plikt til å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves på like vilkår og på en faglig betryggende måte.

  -Men trekker ikke Høyesterett fuskebegrepet lenger enn det som folk flest oppfatter er fusk?

  -Høyesterett er i dommen inne på at det i dagligtalen vanligvis forbindes en viss subjektiv klanderverdighet med begrepet fusk. Dette er kjernen av fuskbegrepet. Det er imidlertid lovens fuskebegrep Høyesterett tar stilling til. Som Høyesterett presiserer avslutningsvis i dommen, gir det samlede regelverket studentene tydelig informasjon om hvilke plikter som gjelder ved eksamen, herunder bokkontrollen, og følgene av å bryte disse. At forholdet rammes av lovens fuskebegrep, burde dermed ikke komme som noen overraskelse på studentene.

Publisert: 16.sep. 2015 23:30