Flyktningkrisen
Flyktningstrømmen vil gi Europa et kortsiktig økonomisk løft, ifølge OECD. Norske eksperter tror det blir krevende å få dem i jobb.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
Flyktningtilstrømningen vil gi den europeiske økonomien et visst løft de nærmeste årene som følge av at mottagerlandene plusser på sine budsjetter for å håndtere asylsøkerne.
Det kommer frem i en analyse Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, har gjort før helgens G7-møte i Tyrkia.
Analyse ser på hvordan tilsrømningen av asylsøkere vil påvirke offentlige budsjetter og arbeidsmarkeder i Europa.
Én hovedkonklusjon er at OECD anslår at økte offentlige utgifter vil øke samlet etterspørsel i Europa med mellom 0,1 og 0,2 prosent av bruttonasjonalprodukt.
Får kjøpekraft av Staten
Seniorforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå sier de ekspansive effektene vil variere fra land til land, men at offentlige utgifter til å håndtere asylsøkerne vil gi en klar stimulans også til norsk økonomi, særlig hvis finansieringen tas fra Oljefondet og fra internasjonal bistand.
- Jeg tror dette vil være en ganske kraftig stimulans. Dette vil være som å få konsumenter til landet som får kjøpekraft fra staten. De får mat og klær og husvære og etter hvert andre ting. Dette vil være en positiv etterspørselsimpuls. Og jeg tror ordningene vi har er rausere enn i mange andre land, og at effekten her kan bli sterkere, sier Holmøy.
Han advarer likevel mot å konkludere med at mer penger til flyktninger vi være bra for økonomien under ett.
- Man må ikke miste av syne at selv om bnp øker, blir det flere personer å dele på. Den måten man finansierer dette på er å overføre fra dem som er her fra før. Man deler rikdommen på flere. Den makroøkonomiske situasjonen blir verre, sier Holmøy.
Ifølge OECD regner Tyskland med å plusse på et beløp tilsvarende 0,5 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (bnp) i 2016 og i 2017 på å håndtere flyktningene.
Sverige, som allerede bruker betydelige beløp på flyktninger, regner med å bruke ytterligere 0,9 prosent av bnp på flyktningene neste år. For Østerrike er anslaget 0,3 prosent av bnp.
En million flere arbeidstagere
Den andre hovedkonklusjonen i OECD-notatet er at kostnadene ved å ta imot flyktninger er relativt høye de første årene, men at de vil gå raskt ned etter hvert som de integreres i arbeidsmarkedet. I notatet understreker OECD at det er viktig at EU-landene både samlet og hver for seg fører en politikk for å integrere flyktningene i arbeidsmarkedet.
Holmøy tror det vil bli mer krevende enn før å få flyktningene ut i jobb.
- Det er nok ikke så lett å få jobb nå. Jeg tror det vi står foran nå vil gjøre det vanskeligere enn det har vært historisk.
OECD skisserer to ulike scenarier for migrasjon til europa frem mot sommeren 2016:
- Det lave scenariet innebærer at antallet migranter til eøs-området nådde en topp i oktober, og at det så faller og flater ut på nivåene fra før sommeren. En slik utvikling vil innebære at det i løpet av 2015 vil komme tilsammen 1,2 millioner asylsøkere til eøs-landene pluss Sveits. I første halvår 2016 vil antallet bli 610.000. Drøyt halvparten vil komme til Tyskland.
- Basert på analyser av blant annet opprinnelsesland, alder og kjønn samt historiske erfaringer med arbeidsdeltagelse, anslår OECD at ankomstene i dette scenariet vil innebære at det ved utgangen av 2016 vil være 680.000 flere personer tilgjengelige i det europeiske arbeidsmarkedet.
- Det høye scenariet innebærer at antallet migranter per måned flater ut på det rekordhøye nivået fra oktober. Hvis dette slår til, vil antallet asylsøkere til Europa i år komme opp i 1,4 millioner. I første halvår 2016 blir antallet 1,1 millioner. Ved utgangen av 2016 vil tilbudet av arbeidskraft ha økt med litt under én million personer, eller 0,4 prosent av arbeidsstyrken i eøs-området, ifølge OECD.
Vis mer
OECD skisserer to ulike scenarier for hvor mange asylsøkere som kan komme til Europa de nærmeste månedene:
- Antall migranter i eøs nådde en topp i oktober, og vil falle og flate ut før sommeren
- Antall migranter vil holde seg på det rekordhøye oktober-nivået, som vil gi 200.000 personer i måneden frem til sommeren
Sistnevnte vil innebære at det ved utgangen av neste år vil være i underkant av én million flere arbeidstagere på det europeiske arbeidsmarkedet.
Optimistisk
Seniorøkonom Knut Røed ved Frischsenteret leser OECD-notatet som en optimistisk analyse av hvordan flyktningene kan bidra til å løse Europas utfordring med en aldrende befolkning. Basert på egen forskning på hvordan flyktninger historisk har tilpasset seg på det norske arbeidsmarkedet, er han mer pessimistisk.
- Erfaringene med å lykkes med integreringen er ikke udelt gode, sier Røed.
- Erfaringene fra Norge, og Norge er kanskje ett av de landene det har gått best i, er at vi har ikke klart å utnytte arbeidskraftpotensialet de representerer over tid.
Røeds forskning viser at blant flyktninger som kommer til Norge, øker syselsettingsandelene ganske raskt de første årene de er i landet. Men en god del før sysselsettingsandelene kommer opp på nivåene for norske arbeidstagere, flater det ut, og snur.
- Over tid har vi sett en bekymringsfull avhengighet av sosiale forsikringsordninger, spesielt uføretrygd, sier Røed.
Han understreker likevel at utviklingen ikke nødvendigvis behøver å bli slik for dem som kommer nå.
- De historiske erfaringene representerer ikke noen naturlov. Dette påvirkes av hvordan vi klarer å håndtere det her og av egenskaper ved dem som kommer. Vi kan håpe at vi har lært en del av erfaringene. Utviklingen av introduksjonsprogrammet kan tyde på det. Vi kan håpe at det gir resultater, men det vet vi ikke så mye om ennå, sier Røed.
Vil gi arbeidstillatelse
I den norske politiske debatten har Arbeiderpartiet, SV, KrF og Venstre gått inn for å gi asylsøkere arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden behandles. Høyre/Frp-regjeringen har sammen med Senterpartiet gått imot en slik liberalisering.
Røed er enig med opposisjonen i at det vil være fornuftig å la asylsøkere jobbe, spesielt med tanke på at behandlingstiden for asylsøknader kan bli lang nå som svært mange kommer samtidig.
- Det er et opplagt dilemma med argumenter i begge retninger. PÅ den ene siden ønsker man ikke å sette i gang integreringsarbeid for folk som skal ut, men på den annen side tror jeg at det å la folk vente å lenge kan være en skummel strategi. Man kan ha tapt mye hvis man starter et liv i Norge med flere års passivisering i asylmottak, sier Røed.
Les også:
Storebrand har solgt kullaksjer for 750 millioner
– Det er på linje med å forby internett
Sjekk boligprisene der du bor
No comments:
Post a Comment