Annonse
Valglokalene har stengt i den greske folkeavstemningen. Nå venter Hellas og Europa på resultatet.
Klokken 19 lokal tid (18 norsk tid) stengte valglokalene etter å ha holdt åpent i tolv timer.
Grekerne er bedt om å si ja eller nei til kravene kreditorene i EU og IMF har stilt for å utbetale flere lånemidler i bytte mot greske reformer og kutt. Mens regjeringen har bedt velgerne stemme nei, har europeiske ledere varslet at det i praksis vil bety et nei til Europa.
Resultatene av folkeavstemningen er ventet i løpet av kvelden og natta.
Knapt nei-flertall i Hellas
Det er ikke utført valgdagsmålinger i Hellas, men nei-siden står på 51,5 prosent mot ja-sidens 48,5 prosent i en meningsmåling fra GPO som er kunngjort etter at valglokalene stengte søndag kveld.
I tillegg antyder en måling fra Marc at nei lå an til mellom 49,5 og 54,5 prosent av stemmene mot et ja på mellom 45,5 og 50,5 prosent.
Det knytter seg usikkerhet til målingene, mens resultatene av folkeavstemningen er ventet i løpet av kvelden og natta.
Bedre kort
Grekerne er bedt om å si ja eller nei til vilkårene kreditorene i EU og IMF har satt for å utbetale flere lån i bytte mot greske reformer og kutt. Statsminister Alexis Tsipras har bedt dem si «et stolt nei til ultimatumene og dem som terroriserer dere».
Regjeringen i Aten håper et nei til kravene skal gi dem bedre kort i forhandlingene om et nytt låneprogram for en skakkjørt gresk økonomi. Det eksisterende programmet er imidlertid utløpt, og det uklart om kreditorene vil stille de samme kravene i nye forhandlinger.
Advarer
I Brussel og andre europeiske hovedsteder har lederne bedt om et ja og varslet at grekerne i realiteten tar stilling til sin fremtid i eurosamarbeidet.
– Et nei vil bety at Hellas sier nei til Europa, har EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sagt.
– Hvis grekerne sier nei, vil de bli nødt å innføre en annen valuta, lyder det fra EU-parlamentets president Martin Schulz.
Bunnskrapt
Uansett er den greske statskassa bunnskrapt og trenger nye midler. Hellas har for første gang misligholdt låneforpliktelsene i IMF og kan kommer til å gjøre det samme i Den europeiske sentralbanken 20. juli.
Med et nei søndag kan grekerne uten velvilje fra kreditorene være på full fart mot statskonkurs og en kaotisk uttreden av eurosamarbeidet. Blir det likevel ja, venter nye, harde forhandlinger om hvilke vilkår Hellas må finne seg i for å få et nytt låneprogram.
Trekker seg ved ja-flertall
Hellas’ finansminister Yanis Varoufakis er klar på at han vil gå av dersom utfallet av søndagens folkeavstemning blir et ja-flertall.
I et intervju med den tyske avisen Bild gjentok han uttalelser han har gitt tidligere. På spørsmål om han virkelig vil gå av dersom utfallet av folkeavstemningen blir ja til kreditorenes forslag til kutt og reformer i Hellas, svarer han: «absolutt».
– Det vil ikke bli et ja-flertall, legger han til.
Meningsmålinger før folkeavstemningen viste nærmest dødt løp mellom ja- og nei-siden.
Les også: Grekere hamstrer penger og mat før folkeavstemning
(Saken fortsetter under bildet.)
En kvinne går inn i et valglokale i Aten søndag.
Reuters
Solid oppmøte i greske valglokaler
Rundt 35 prosent av grekerne hadde ved 15.30-tiden avgitt sine stemmer i søndagens folkeavstemning i Hellas, ifølge lokale medier.
Minst 40 prosent av de stemmeberettigede må avgi sin stemme for at folkeavstemningen skal være gyldig. Valglokalene stenger først klokken 18 norsk tid.
Grekerne stemmer søndag over om de skal si ja eller nei til nok en økonomisk hjelpepakke på strenge betingelser fra långiverne.
BI-professor ber Norge bla opp for Hellas
Norge bør bruke oljefondet til å hjelpe Hellas ut av krisen, mener BI-professor Arne Jon Isachsen.
– Å gi fra seg halvannet års avkastning er ikke all verden. Vi har råd til det, sier Isachsen til Nettavisen.
Les også: BI-professor vil bruke oljefondet til å redde Hellas
I et faglig notat han har offentliggjort, forklarer han hvordan det kan gjøres.
– Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), henvender seg til kreditorene som sitter på til sammen 400 milliarder dollar i greske statspapirer. Norge tilbyr å betale 200 milliarder dollar for disse fordringene, det vil si halv pris. Deretter går vi til Hellas og sier at vi slår av ytterligere 50 milliarder dollar. Den gjenværende gjelden på 150 milliarder dollar må grekerne tilbakebetale til oss nordmenn, foreslår Isachsen.
Han mener greske myndigheter kan få 20 år på å betale tilbake, til en rente på 4 prosent.
Les også: Hellas: – De kan dra til helvete
Mulig skatteamnesti i Sveits
Hellas vurderer skatteamnesti for skjulte formuer i Sveits. Forslaget fra regjeringen kan føre milliarder av euro tilbake til en kriserammet gresk økonomi.
Amnestiet forutsetter at det betales en flat skatt på 21 prosent på alle innskudd som til nå har vært holdt skjult for greske myndigheter, melder den sveitsiske avisen NZZ am Sonntag.
Anslagene over hvor mange penger det kan dreie seg om varierer fra 2 til 200 milliarder euro.
– Vi er i dialog, men ingenting er avgjort ennå, sier en talsmann for det sveitsiske finansdepartementet.
Forslaget fra den greske regjeringen må til behandling i nasjonalforsamlingen før spørsmålet endelig kan avklares med Sveits.
Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!
No comments:
Post a Comment