Meninger MeningerInnledning
Bruken av Gjevilvassveien har vært vedvarende i flere hundre år, og den har vært en viktig næringsvei både sommer og vinter. I moderne tid har veien blitt benyttet som skiløype vinterhalvåret, en frivillig ordning grunneierne selv har forvaltet, men som grunnet siste års rettslige avgjørelser, kan falle bort. Det har ført til at Oppdal kommune ved rådmannen (heretter kommunen) har startet en reguleringsprosess med potensial for alvorlige konsekvenser. Med veiens lange historie og betydning for grunneiernes næringsvirksomhet virker denne prosessen å være både overilt og uten tanke for hva det vil gi av negative konsekvenser for framtidas grunneiere fordi behov endres over tid. Prosessen slik saken er lagt opp fra kommunens side, vil ende i en ekspropriasjonsak. Den vil kunne frata grunneierne muligheten til å tilpasse bruken av veien slik de finner det hensiktsmessig, også for framtiden. Dette handler altså ikke om et for eller mot brøyting, det er underordnet. Selvråderetten er langt viktigere.
I forbindelse med at reguleringssaken har kommet opp, har flere grunneiere i Gjevilvassdalen stått fram og sagt at de fortsatt vil bidra til å opprettholde en skiløype i dalen over sine eiendommer. De vil bidra til den dugnaden dette er, uten at kommunen trenger å ekspropriere veigrunn til formålet, og gi et fullgodt og kanskje bedre alternativ enn dagens løype ved at det åpnes muligheter for både en øvre og en nedre trasé som også kan vurderes brukt til sommerbruk. Som det står i notatet fra Steenstrup Stordrange datert 1. oktober 2015, er det kommunens oppgave å sørge for å: «ivareta allmennhetens rett til friluftsliv». En slik ivaretagelse kan skje på flere måter, ikke bare gjennom ekspropriering av veigrunn, men også ved at kommunen regulerer inn løypetraséer utenom veien i samarbeid med grunneierne. Målet med den prosessen som nå er startet må være å skape trygge og forutsigbare rammer for både skiløype og forvaltning av vei, skape et godt samarbeidsklima i dalen for framtida, og lande på en løsning som gagner flest mulig og skaper minst mulig splid. Det gjøres best ved å unngå ekspropriering og regulere inn skiløyper med normal bredde fristilt fra vei, slik at disse kan forvaltes på best mulig måte uavhengig av hverandre. Det betyr at kommunestyret må restarte arbeidet med å få regulert inn alternative løypetraséer slik at disse blir lagt i terrenget uten for store inngrepssoner.
Alternativ til ekspropriasjon
Ved ekspropriasjon skal eksproprianten strekke seg langt for å finne en god, minnelig løsning som de fleste kan samles rundt. Dette er også spesifisert i Oreigningslova §12: «…Partane kan verta oppmoda om å freista få til ei minneleg semje; og kvar ein som inngrepet råkar, skal få høve til å seia si meining…». Videre sier loven i §2 at «…inngrepet må tvillaust være meir til gagn enn skade». Kommunestyret må vurdere om kostnadene dette medfører og det som nødvendigvis vil komme av rettslig etterspill vil være til større skade enn gagn, og hvorvidt det er en bedre mulighet å finne en felles løsning i samarbeid med grunneiere som er opptatt av fellesskapets beste innenfor moderate økonomiske rammer.
For de mange som er negative til en ekspropriasjon er dette viktig. Ikke bare med tanke på selve vedtaket, men også for framtida i dalen og de kommende generasjoner. Et vedtak som innebærer bruk av tvang og båndlegging av veigrunn vil av mange oppfattes som et overgrep, og bidra til å ødelegge det samarbeidsklimaet som blant annet har opprettholdt skiløypa i Gjevilvassdalen i mange år og nettopp muliggjort suksesshistorier som SkiEneren. Det vil også kunne vanskeliggjøre framtidig samarbeid om gode løsninger, om kommunen nå velger å gå for tvang der fullgode alternativer foreligger.
Videre vil kombinasjonsbruk av veien alltid skape konflikt mellom motstridende interesser, selv om kommunen skulle ekspropriere veigrunn til skiløype for en avgrenset periode. Veien skal dekke behovet for de som ønsker å drive næringsvirksomhet, den skal dekke behovet for de som ønsker å bruke veien til turisme med videre sommerstid, og ikke minst dekke behovet som skiløype vinterstid. Framtidige behov vet vi lite om, men det vil helt sikkert dukke opp andre muligheter til næringsvirksomhet eller rekreasjon som kan føre til at det igjen blir aktuelt med vei. Det sier seg selv at flerbruksløsningen ikke er optimal. Alle grupper ønsker forvaltningen av veien tilpasset til det beste for sin egen situasjon, og det vil alltid oppstå skjæringspunkter hvor det skapes uenighet. Da vil det være bedre ut fra et forvaltningsmessig perspektiv å begrense muligheten for at slike skjæringspunkter oppstår ved å regulere skiløypa bort fra veien.
Negative konsekvenser ved ekspropriasjon
Når det gjelder de negative konsekvensene av en ekspropriering blir disse underkommunisert av kommunen.
En ekspropriering føre til at:
• Muligheten til å utnytte Gjevilvassdalen til næringsformål vinterstid båndlegges i overskuelig framtid.
• Konflikten mellom vei og skiløype opprettholdes.
• Lange og alvorlige skillelinjer skapes blant grunneierne i Gjevilvassdalen og mellom grunneiere og kommunen som forvaltningsmyndighet, som vil vare i tiår, kanskje generasjoner.
• Kommunen ødelegger muligheten til å finne positive samarbeidsløsninger ved framtidige problemstillinger.
• Kommunen går inn for en omfattende og potensielt svært kostbar løsning. Etter gjennomgang av saken med en uavhengig advokat med lang erfaring i tilsvarende saker, er det klart at kommunen ikke vil kunne komme seg unna erstatningsspørsmålet slik de hevder uten en frivillig fraskrivelse. Her må altså Oppdals politikere være villig til å betale ut store beløp til grunneierne som erstatning om de velger å gå videre.
• Nye runder i rettsapparatet tvinges fram. Et eksproprieringsvedtak vil ankes, i tillegg til at erstatningsspørsmålet reises. Det vil trolig gi kommunen store uforutsette utgifter, som enkelt kan unngås med å imøtekomme de grunneierne som ønsker en alternativ trasé.
I en sak som dette må alle grunneiere bli hørt, og alle innspill bli gjennomgått på en god nok måte. Det betyr at kommunen må ta seg god nok tid til at prosessen de nå gjennomfører blir kvalitetssikret. Det viktigste slik saken står i dag, er å skape gode, varige løsninger som i størst mulig grad dekker de berørte parters interesser, hvor den økonomiske belastningen på kommunen blir minst mulig, og hvor grunneiernes eiendomsrett blir respektert. Når det gjelder veiens framtid, har grunneierne så langt vist evne til å finne gode løsninger. Det vil de også gjøre i dagens situasjon og i framtiden, uten at kommunen trenger å gå til ekspropriasjon av veigrunn.
Konklusjon
Underskriverne av dette brevet ber kommunestyret gå bort fra regulering av veigrunn fordi dette vil tvinge fram en omfattende og kostbar eksproprieringssak veldig få ønsker. Det finnes andre løsninger som dekker det behovet kommunen beskriver de har. Om saken presses gjennom for fort, og uten tanke på alle grunneierne som er negative til en ekspropriasjon, vil konfliktbildet rundt Gjevilvassveien og mellom grunneiere med ulikt syn på ekspropriasjon og kommunen spisses ytterligere. Det er ikke ønskelig. For å få fred i Gjevilvassdalen trenger vi ikke en runde til der rettsapparatet må trekkes inn for å avgjøre framtiden, det vi trenger er ro om de avgjørelser som er tatt og en forvaltningsmyndighet som viser vilje til å bruke det handlingsrommet grunneierne gir dem til å regulere nye løyper, uten å opprettholde en konflikt om veigrunn. For å få en varig løsning på problemet bør derfor kommunestyret gå inn for å starte en prosess for å skille vei og skiløype for å skape forutsigbarhet i både vei- og skiløypeforvaltning, hvilket inkluderer at kommunestyret gjenåpner behandlingen av en alternativ trasé i samarbeid med grunneierne, nettopp med tanke på å sikre framtida for skiløypene i Gjevilvassdalen.
Foreløpig underskrevet av:
Peder Haugset
Håkon Wognild
Sivert Wognild
Ivar Vognild
Nils Petter Hårstad
Ola K Gorset
Jan Otto Hoel
Bent Inge Hoel
Olav Mjøen
Roar Nyvold
Inge Kjetil Hokseng
Merete Tollin
Bjørn Austad
Olav Kvam
Tor Bruset
Torbjørn Dørum
Ingebrigt Skarsem
Toril Fløystad Dørum
Knut Dørum
Erik Thyve/Hans Edvard Thyve
No comments:
Post a Comment