- Det er viktig å huske at aktivitetsnivået i 2016 er anslått høyere enn bare for fem år siden. Det er ikke full krise i aktiviteten, sa statsminister Erna Solberg da hun innledet årskonferansen til Norsk olje og gass.
Bransjeorganisasjonen Norsk Olje og gass holder torsdag sin årskonferanse. Konferansen på Chateu Neuf på Majorstua i Oslo ble innledet ved statsminister Erna Solberg som la fram regjeringen petroleumspolitikk.
Ikke billigst – men smartest
Statsministeren pekte blant annet på at dersom velferdssamfunnet skal opprettholdes og lønnsgodene fortsette, handler det ikke om å konkurrere om å være billigst, men smartest. Hun understrekte dermed betydningen av Norge om å være en teknologinasjon.
LES OGSÅ
Spor av optimisme
Før åpningen av konferansen lanserte også forskningsinstituttet IRIS i Stavanger et notat om sysselsettingsutvikling fram mot 2020. Notatet var bestilt av Norsk olje og gass. Her slås det fast at før den antatte bunnen nås i 2018, skal ytterligere 12.000 jobber være kuttet. Det vil i så fall bety at om lag 50.000 jobber har forsvunnet fra oljenæringen mellom 2014 og 2018.
Men deretter antas det et oppsving som gjør at det må rekrutteres 13.000 nye stillinger mellom 2018 og 2020. I tillegg legges det opp til at 9000 stillinger må erstattes som følge av naturlig avgang.
Årskonferansen la optimismen til grunn og holdt fanen høyt når det gjelder å få fram det positive i oljenedturen som slår inn over landet.
Olja er fortsatt ryggraden
Selv om Erna Solberg uttrykte bekymring for den økende arbeidsledighetene som rammer Vestlandet, la hun heller ikke skjul på at olje- og gassnæringen er framtiden og en del av ryggraden i norsk næring framover. Men inntektene fra næringen vil utgjøre en lavere del for AS Norge, påpekte samtidig statsministeren.
- Vi visste det kom en tid med lavere aktivitet, men det har slått oss mye hardere enn vi trodde, sa statsministeren.
LES OGSÅ:
Hun vil samle Rogaland-politikere til Statoil-protest
Oljemesse skal gi bransjen nødvendig vitamininnsprøytning
Ap får ikke klart Statoil-svar fra Tord Lien
Nesten ingen Storskog-asylanter får asyl i Norge
- God framtid
Hun var opptatt av å trekke linjene bakover for oljeindustrien og fortelle om suksesshistorien som har skapt 11.000 milliarder kroner til norsk økonomi. Samtidig oppfordret hun norske ungdommer til å se mulighetene i petroleumssektoren framover, noe som vil være en investering både for dem selv og Norge.
Oljeeventyret er ikke slutt
- Oljeeventyret er ikke slutt. Det kommer til å fortsette i mange tiår framover og vare i flere generasjoner. Den som skal slukke lyset på norsk sokkel, er ikke født ennå, sa Solberg og viste til olje- og energiministers Tord Liens favorittutsagn når det gjelder oljeindustriens framtid.
Verken Erna Solberg eller Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre klarte å få fram de tydelige forskjellene på regjeringens og Arbeiderpartiets oljepolitikk.
Gahr Støre var mer opptatt av å se de lange linjene i den norske energihistorien, framfor bare å se på olje og gass.
Her er det viktigste punktene i regjeringens oljepolitikk:
Langsiktig og stabil petroleumspolitikk.
Stabile rammebetingelser.
Støtte til teknologi og forskning.
Tildele attraktive leteareal (i nordområdene).
Aps Jonas Gahr Støre listet opp Aps fem bærebjelker i petroleumspolitikken:
Utvikling av olje- gassektoren som gjør at flere landsdeler opplever fordeler av. Særlig viktig i for utviklingen i Nord-Norge.
Næringen skal være moderne, kunnskapsbasert og verdensledende. Staten kan og bør spille en aktiv rolle i vanskelige tider.
Må ta vare på fagkompetansen. Utgangspunkt for å lykkes er å satse på fagarbeidere.
Utvikle en jevn og høy aktivitet på norsk sokkel. Langsiktige og paralleller aktiviteter. Mer leting og åpning av nye områder. Utslippene må ned. Eget program for lavutslippsteknologi i næringen.
Sikre at vi beholder kunnskapsbaserte arbeidsplasser i Norge. Når et selskap hvor staten har eierinteresser, handler hovedkontorfunksjonen om mer enn bygninger og adresser. Kjernekompetansen må ligge i Norge.
Ap etterlyser tiltak
Samtidig etterlyser Jonas Gahr Støre tiltak fra regjeringen.
- Titusener av arbeidsplasser er gått bort, og det rammer mange hardt. Vi kan sette inn tiltak i de deler av landet som rammes hardest. Vi må høre på det bedriftseierne sier og utvide permitteringsregelverket. Tiltakspakkene som lanseres må levere det som står i dem til Sør- og Vestlandet, påpekte Gahr Støre.
Han mener også at et av punktene som skiller regjeringens politikk og Arbeiderpartiets, er at klimaambisjonene må tas mer på alvor når vi er så langt på etterskudd med arbeidet.
Likevel er det ikke redusert aktivitet, men teknologiutvikling som gir mindre CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon som er Arbeiderpartiets oppskrift i den saken.
- Det er bred enighet om hovedretningene i norsk petroleumspolitikk. Men vi mener det må brukes mer virkemidler for å legge til rette for aktivitet og sørge for at ringvirkningene fra bransjen er jevnt fordelt i Norge. Samtidig har vi større ambisjoner med å få ned klimautslippene, sier Gahr Støre.
Markedsguru Jeff Gundlach sier at S&P 500 kan stige rundt 2 prosent i nær fremtid, men også kan falle så mye som 20 prosent. Men indeksene endte opp onsdag.
Etter et par ukers oppgang på Wall Street, kom nedturen igår. Og ifølge Star Money-sjef Jeff Gundlach er det lite som tyder på at rallyet vil fortsette.
Han beskriver den siste tiden som et «bear market rally», noe som betyr at han er enig med dem som mener at aksjer nå stort sett innebærer trøbbel, selv om de stiger nå og da. Det skriver Marketwatch.
Han føyer seg dermed inn i rekken av eksperter som mener at det er på tide å gå hjem fra festen, selv om det var gøy så lenge det varte.
- Trøst og refleksjon ser ut til å være navnet på spillet, etter et sterkt løp i enkelte sektorer, sier IGs sjefmarkedsstrateg Chris Weston.
- Selv om én dag med svakhet ikke automatisk gjør dette til starten på en større tilbakegang, vil vi veldig snart få vite om det er det, skriver Jani Zieding hos CrackedMarket i et notat.
- «Selloffs» utvikler seg raskt.
Stiger på høyere oljepris
Økt oljepris og stigende terminkontrakter bidro likevel til at amerikanske børser steg onsdag.
Oljeprisen er opp siden amerikanske markeder stengte tirsdag.
Den europeiske sentralbanken legger frem sin rentebeslutning i morgen, torsdag. Forventning om ytterligere pengepolitiske lettelser herfra har bidratt til oppgang i aksjemarkedene. Federal Reserve kunngjør sin rentebeslutning neste uke.
- Markedet vil nok nøle inntil det kommer en oppklaring fra disse møtene. Det er helt klart håp om at ESB skal klare å levere varene. Verdens aksjemarkeder er fremdeles inne i en volatil fase, sier Francois Savary, investeringsdirektør i Prime Partners, til Bloomberg News.
Slik endte nøkkelindeksene onsdag:
Dow Jones – opp 0,20 prosent til 16.999 poeng.
Nasdaq Composite – opp 0,55 prosent til 4.674 poeng.
S&P 500 – opp 0,50 prosent til 1.989 poeng.
Les også: Oljeservicegigant sier opp og permitterer 260 ansatte i Norge
Oljekommentaren: – Enhver prisoppgang vil bli avgrenset TGS-sjefen går av DNB kutter fastrenten med 0,04 prosentpoeng
Se DNtv: – Man begynner å få en viss tiltro til at vi har sett bunnen i oljemarkedet for denne gang
From history, we know names like Marathon, Salamis and Termopylene. Idomeni also sound of something historic and could very well be it. But it is a battle with other agents. The media would like it that barbed wire fences and police in opprørsmundur stands for violence power. But they are even representatives of forces that do not hesitate to use people as pieces. One might say they provide a humanity cutting a brutal business that threatens to lower the European welfare states and social peace.
Further east waged pure military battles. One need not go further than eastern Turkey where Erdogan’s security forces leads outright war against the Kurdish civilian population. Thats officially, it is against the PKK; but the PKK is inseparable from the civilian population, ergo treats the military all enemies.
It is a war we hear little about in Europe. Americans are better.
Associated Press came into town Cizre on March 2. Authorities introduced 24-hour curfew on December 14, first on February 11 declared the military operations ended.
When the AP visited the city so it like this:
similar to Gaza or Syria, this is why we do not hear so much about it? At a NATO ally behaves like Assad or “Israelis” disturbs the mental map.
Cizre is no village. It is a city of 132,000 inhabitants.
The town of 132,000 near the banks of the Tigris river and the borders of Syria and Iraq HAS BEEN the worst hit in terms of the scale of the fighting and the casualty toll. The level of damage seen in some neighborhoods Wednesday evoked the early days of the war in neighboring Syria, with buildings gutted by shelling or partially collapsed.
The army says more than 600 Kurdish rebels were killed in Cizre. Human rights groups say 92 civilians were killed in the town during the military operation and another 171 bodies havebeen found since hostilities halted Feb. 11.
When residents allowed to return, got the shock of destruction, and evidence of the brutal warfare – surviving equal. Basement which was blown up with people.
“Those Who did this are not human,” said Cizre resident Serif Ozem. “What took place here is a second Kobani in a country That is Supposed to be a democracy.”
..
Ozturk Turkdogan, WHO heads the Ankara-based Human Rights Association, said an additional 171 bodies had BEEN retrieved from three basements in Cizre since Turkey DECLARED the battle over.
“We believe That these people were unarmed and civilians,” he foretold the AP.
Turkdogan Also accused Turkish Authorities of overusing the time between the end of security operations and the lifting of the curfew two destroyers any evidence of wrong doing.
“The basements were razed to the ground,” he said.
Gatekeeper to Europe
It’s potentate who treat its own people so that the EU must negotiate with if migrantstrømmen. Recep Tayyip Erdoğan has threatened to open the floodgates. That means he also has the power to shut them down.
At the weekend went Greece and Turkey on NATO to go into their waters and Turkey said it was willing to take back migrants who were picked up in Turkish waters. Turkish Coast Guard picks some up and let them loose for a few hours or days, so they are free to try again. The scale is modest.
We have not seen an example of NATO ships forcibly towing migrantbåter back.
Why not?
Because neither the world strongest military alliance fails to decide.
It is as ineffectual as national and supranational politicians. Western politicians spit of their own conventions and rights.
Politicians Putin, Assad and Erdogan has no such qualms. They thus have a great advantage over Western politicians with tender stomachs / conscience.
Putin, Assad and Erdogan can use the humanitarian card to push the West, and they do it gladly. In the background stands IS threatening Europe with terrorist on a scale that has not hitherto been seen, if you believe the intelligence warnings.
Right now stands Battle of Idomeni.
Photo: A truck has arrived Idomeni with firewood and load being stormed by hordes of young men. It is these scenes that frightens the Europeans. What makes these young men when they become frustrated enough at a later date?
Otto Mann Erne took Constantinople. They had to give up to take Vienna. Now they can take Europe. Erdogan can pour in migrants, knowing that they inundate Greece and builds up at Idomeni. The nerves to the EU politicians are becoming increasingly threadbare. Erdogan knows that. He knows that he should press on, then they will break.
According to NATO’s supreme Putin has the same interest with Erdogan when it comes to destabilize Europe with migrants.
EU can not lift eyes and see what happens. Angela Merkel was merciless against the Greeks and chastised the Greek government to do the opposite of what it had promised. But she can not be real politician in the face of migration. When she becomes mother Theresa. Last weekend she told ARD that she would never go in for a policy that left the burden to one country alone, Greece. It would be un-European. Everyone had to contribute. This says Merkel even though she knows that it is completely unrealistic. The weekend came right extremists in the Slovak parliament.
Human rights and migration has become a battleground. Our media and politicians will not deal with the people about security problems, economic problems, cultural conflicts and tensions to an extent we have not experienced. It was these pages the internal Foreign Ministry memorandum tried to relate to.
The relationships are obvious to anyone with a minimum of historical and political insight. Still continuing media treat what is happening at sea and at Idomeni only as a humanitarian suffering, which can only have one solution: the border must be opened.
It is becoming increasingly clear that there are powerful forces behind using migrants as pieces.
the Battle of Idomeni will go down in history. The outcome will be very important for the fate of Europe.
Our home is today full of dangerous toxins that can cause cancer and destroy our hormone system.
A new chemical is produced every three seconds. Prohibiting a single fabric takes up to 20 years. Lawmakers and politicians does not manage to keep up with plastic and chemical industry – and so it has been since World War II. According to the OECD industry one of the fastest developed. The global annual production of plastic approaching 300 million tons. The value of European production is about 250 billion Norwegian kroner.
Everything more would avoid products with dangerous chemicals.
At the opening of the world economic forum in Davos , Switzerland, came finally plastics and chemicals on world leaders’ agenda. Plastics, which contain large amounts of hazardous substances, is a growing problem, declared environmental foundation Ellen MacArthur Foundation report The New Plastics Economy. By 2050 it is estimated that the amount of plastic will exceed the total fish stock in the oceans.
While the authorities are considering whether they are going to prohibit certain substances, produced millions of new chemicals in laboratories. It keeps with simple math to realize that the prevailing strategy to combat dangerous chemicals is inadequate. Parallel to that it should be introduced ban on toxic substances should also require openness and transparency. If the content of various materials being made available, it will in fact have several positive effects:
1. Consumers can make informed choices. Everything more would avoid products with hazardous chemicals, to protect herself and the child. Producers must therefore explain the nature of the goods, as is already required for foodstuffs, hygiene products and medicines. This is information that can be difficult to understand for the layman, but professionals will process the information and make it comprehensible. It is not impossible to learn the names of toxins. When the paint during tunnel construction through Hallandsåsen in Sweden, there were many who quickly learned the name of the obturator Rhoca-Gil and nerve poison alkrymid. Several parents know the name of the hormone-disrupting chemical Bisphenol A, and would have gladly opted out – if they had the opportunity to do so.
Our homes and nurseries are today full of dangerous chemicals.
2. The government’s chemical control can be streamlined radically. During my nine years as director of the Swedish Chemicals Agency, we received many commissioned by the government to assess the extent of hazardous substances on the market. We conducted them, as far as we could. Unfortunately we were unable to be sufficiently specific, we had to content ourselves with report that named poisons could be found in certain items such as paint and glue. We could never prove that concrete products actually contained the dangerous chemical government wanted to control. We were unable to find specific products on the market containing poison.
The reason was simple but quite embarrassing: State authority for chemical control had no right to know what an actual product contained. Unfortunately, the situation is the same today. In a report (KemI Report 7/14) authorities had to be content with stating: “Goods which in many cases are imported as finished processed not covered by any registration requirements. The survey of goods based in this report on information from trade organizations and similar sources. “
3. Companies want to lead and sell products without known toxins, can finally get access to information that allows them to opt out of materials and goods with hazardous content. Investigators for the Swedish government, which has been tasked to assess the use of Bisphenol A, confirms this in a note (SOU 2014: 90): “It has, however, sometimes been difficult for retailers to set chemical requirements, since the knowledge of what goods containing , often deficient. “
Stop the industry right to secrecy.
Sustainable business development is hindered by a lack of transparency and information about chemicals. EU’s new chemical regulations require surely that will be accounted for especially hazardous substances. But since we are talking about a fraction of all substances on the market, 170 of 120,000, this is almost meaningless.
4. Plastic and chemical industry can improve its reputation. With transparency, the decline in confidence as the industry itself sorry, Stoggs. The industry is innovative. It has shown an amazing ability to come up with solutions we consumers have realized that we have a problem. Take the popular teflonpannene. Those who want to save on fat and release besides the food being burned. In the production of Teflon used substance that is difficult to break down, actually among the hardest industry has produced – and that is both carcinogenic and endocrine disrupters. The industry will continue to solve problems for us, but come without filling our homes with toxins.
Give us the right to know and make their own choices.
5. Industry must conduct a comprehensive clean-up, where known, dangerous, but legal ingredients are removed within the goods come to the store. Politicians longstanding slow efforts to achieve a non-toxic environment, it will appear as a faint ripple compared with the tsunami wave industry cleanup will create.
Our homes and nurseries are today full of dangerous chemicals. A review of such electronics we have at home, via public databases on Chemicals Agency’s website, resulted in a list of 75 dangerous substances. Substances that can cause cancer, damage genetic material, our fertility and our hormone system.
The most effective method for stopping the spread of poison in our homes and kindergartens, is also the simplest: Stop industry right to secrecy. Give us the right to know and make their own choices.
(Chronicle author has recently published the book “TOXIC! About Chemicals, Plastics, and our children” in Norwegian).
Klorkyllingen er blitt et symbol for TTIP-motstanderne i Europa, spesielt i Tyskland. Til og med forbundskansler Angela Merkel har satt foten ned:
Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en planlagt handels- og investeringsavtale mellom USA og EU.
• 2011: USA og EU oppretter en høynivågruppe for å utrede en «transatlantisk markedsplass».
• 2013: Forhandlingene om TTIP-avtale begynner i Washington. Til nå har det vært 11 forhandlingsrunder.
• 2016 (22.-26. februar): 12. forhandlingsrunde i Brussel. Forhandlerne planlegger ytterligere to forhandlingsrunder før sommerferien.
TTIP-forhandlingene omfatter tre hovedområder:
• Markedsadgang. Redusere eller fjerne toll og andre handelshindringer.
• Felles regler. Felles regler for standardisering og eventuelt særskilte tvistedomstoler. Forenklede handelsprosedyrer.
• Globale regler. Immaterielle rettigheter som opphavsrettigheter, konkurransepolitikk, energi- og råvarespørsmål og kapitalbevegelser.
- Det kommer ikke til å bli noen import av klorvasket kylling fra USA. Jeg har hindret slik import i flere år, og jeg vil fortsatt hindre det. Ikke snakk om annet, sa hun i valgkampen før valget til EU-parlamentet for et par år siden.
Åpen for en ny EU-debatt
Også her hjemme engasjerer TTIP-forhandlingene.
EU-kommisjonen og USA holder døren åpen for at Norge og andre land kan slutte seg til en TTIP-avtale.
Kan en TTIP-avtale utløse en ny EU-debatt her hjemme?
- Ja, det kan det, sier forbrukerpolitisk direktør Audun Skedsvoll i Forbrukerrådet.
- Det handler fundamentalt om vår mulighet til å ta selvstendige, politiske beslutninger. Det kan bli er et demokratiske problem, sier han.
Han får støtte fra 1. nestleder Kristin Ianssen i Norges Bondelag:
- Hvis den norske regjeringen bestemmer seg for å jobbe for en avtale tilsvarende TTIP, direkte med USA eller gjennom EFTA, vil vi kjempe mot økt markedsadgang for amerikansk eller europeisk landbruksvarer. Vi vet vi får tilslutning fra flere, blant annet norske forbrukere. Hvis det skal inngås en slags norsk TTIP, ja da vil det bli en kjempemobilisering, sier hun.
Overrasket «TTIP-minister»
Både EU-tilhengerne i Europeisk Ungdom og motstanderne i Nei til EU mener en eventuell TTIP-avtale kan åpne for en ny EU-debatt her i landet.
Næringsminister Monica Mæland, som har ansvaret for oppfølgingen av TTIP-forhandlingene her hjemme.
Les også
Hun omgår spørsmålet om en ny EU-debatt, men er forundret over at det har vært så liten debatt om TTIP.
- Vi må ta debatten om TTIP, sier hun.
Matnæringene
Matsikkerhet er et sentralt tema i de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en ny stor handels- og investeringsavtale (TTIP).
Uansett utfall blir Norge påvirket av disse forhandlingene.
Over 80 prosent av norsk handel skjer med EU-land og USA.
Forhandlingene om en TTIP-avtale har utløst et sterkt engasjement i mange EU-land. Motstanderne har toget ut i gatene i flere storbyer for å protestere.
I motsetning til USA. Der har TTIP hittil vært et ikke-tema i presidentvalgkampen.
De europeiske TTIP-motstanderne frykter at EU må gi avkall på sine strenger regler og standarder for helse, miljø og matsikkerhet, og åpne opp sitt marked for amerikanske landbruksvarer.
Klorkyllingene
USA godtar bruk av klor for å drepe bakterier i kyllingkjøtt og annet kjøtt. Det er forbudt i EU.
I EU er det også forbudt å bruke visse typer veksthormoner og vekstfremmende antibiotika i kjøttproduksjonen.
Les også
Når det gjelder genmodifikasjon av korn og andre matplanter er praksis i EU (og Norge) mye mer restriktiv enn i resten av verden, også USA.
Klorkyllingen er blitt et symbol for TTIP-motstanderne spesielt i Tyskland. Til og med forbundskansler Angela Merkel har satt foten ned:
- Det kommer ikke til å bli noen import av klorvasket kylling fra USA. Jeg har hindret slik import i flere år, og jeg vil fortsatt hindre det. Ikke snakk om annet, sa hun i valgkampen før valget til EU-parlamentet for et par år siden.
To regimer
EU og USA har forskjellig tilnærming til matsikkerhet.
Mens EU praktiserer en føre-var-holdning, er amerikanerne opptatt av at det må bevises at noe er skadelig, før det blir forbudt.
EU-reglene for matsikkerhet er også norske regler gjennom EØS-avtalen.
Norge på gangen
- Jeg forholder meg til det EU har sagt. De er veldig tydelig på at de ikke skal redusere sine krav. Jeg opplever at det er viktig for EU-landene, sier næringsminister Monica Mæland til Aftenposten.
Hun er norsk «TTIP-minister».
Som utenforland i EU sitter ikke Norge ved forhandlingsbordet i disse forhandlingene. Det er høyst usikkert om Norge kan koble seg til en eventuell TTIP-avtale gjennom EØS-avtalen.
Uansett utfall kommer en avtale til å berøre norsk næringsliv, enten de får markedsadgang eller blir stengt ute eller utkonkurrert når USA og EU blir ett fellesmarked.
Forhandlingene omfattes med stor hemmelighet.
«Lytteposter»
Solberg-regjeringens holdning har hittil vært avventende til det som skjer i de lukkede rom.
Norge har utplassert mange «lytteposter» i Washington, Brussel og andre EU-hovedsteder for å holde seg oppdatert.
- TTIP står på dagsordenen i alle møter vi har med representanter, både politiske og på embetsmannsnivå, i disse landene. Jeg oppfatter at det er stor forståelse for dette. Representanter for EU-landene forstår at dette har betydning for Norge, sier Mæland.
Ny utredning
Nærings- og fiskeridepartementet har engasjert Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til å lage en ny TTIP-utredning.
Like etter at TTIP-forhandlingene begynte i 2013, skrev NUPI et notat på oppdrag fra Finansdepartementet om mulige virkninger for Norge av en stor avtale mellom EU og USA. Notatet var laget på grunn av de studier av virkningene av en TTIP-avtale som da eksisterte.
Den gangen konkluderte NUPI-forskerne Hege Medin og Arne Melchior at TTIP ikke vil ha store negative konsekvenser for Norge.
Landbruk og fisk
Landbruk og fiskerinæringen kan bli mest direkte berørt.
Dersom EU og USA skulle bli enige om regler for genmodifiserte matproduksjon, vil det sette Norges regler under press.
De samfunnsøkonomiske virkningene av liberalisering på landbruksområdet avhenger av omfanget av slik liberalisering og hvilke produkter som blir omfattet, påpeker de to forskerne.
- Generelt kan det sies at økt import gir gevinster for konsumentene som følge av økt vareutvalg og lavere priser. Lavere priser vil imidlertid redusere produsentenes inntekter og dermed føre til produksjonsnedgang, skrev de to den gangen.
Utrederne
I den nye utredningen skal NUPI foreta en grundigere analyse og legge frem nye beregninger av de samfunnsøkonomiske virkningene for Norge av en TTIP-avtale.
Denne gangen skal NUPI-forskerne samarbeidet med det tyske økonomiske forskningsinstitutt Ifo ved universitetet i München, det nye Norsk institutt for bioøkonomi (NIBO) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (tidligere Landbrukshøgskolen), konsulentselskapet Menon Business Economics i Oslo og prosjektdeltagere fra Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.
Mye står på spill
Bondelaget frykter for matsikkerheten med en TTIP-avtale og får støtte av Forbrukerrådet.
Landbruket er mest utsatt hvis Norge slutter seg til en eventuell TTIP-avtale, ifølge en tidligere NUPI-rapport (se foregående side).
- Det er mye som står på spill, sier 1. nestleder Kristin Ianssen i Bondelaget til Aftenposten.
Hun viser til at landbruket er en stor norsk næring med en verdikjede på 140 milliarder kroner og 90.000 arbeidsplasser spredt rundt i hele landet.
- Det handler om forutsetningen for bosetning i hele landet og det Norge vi kjenner. Hvis Norge inngår en lik avtale som TTIP med USA vil vi ikke få lov til å beskytte eget marked. Da utraderes norsk matproduksjon, sier hun.
Standarder
Også hos forbrukerorganisasjonene i Europa, hvor Forbrukerrådet deltar, kimer alarmklokkene.
- Vi frykter at beskyttelse av forbrukerrettigheter i Europa kan bli en brikke i forhandlingene. Mye tyder på at de er det allerede. Derfor må vi si ifra: Dette kan vi ikke være med på, sier direktør Skedsvoll i Forbrukerrådet.
Det som forener bønder og forbrukere er å sikre standarder for trygg mat og sikker matproduksjon.
- Vi er veldig redde for at lavere standarder i matproduksjonen kan føre til ytterligere press i retning av billig mat. Kostnaden er det dyrene, miljøet og til slutt forbrukeren som betaler, sier Ianssen.
To matregimer
EU og USA har to vidt forskjellige regimer for hva som er trygg mat.
EU praktiserer føre-var-prinsippet i matproduksjon, mens USA har en såkalt risikotilnærming: Matvarene kan godkjennes så lenge det ikke er påvist at de medfører helsefare.
- Vi ser at amerikanerne har en helt annen tilnærming. De sier i langt større grad «tur og kjør», sier Skedsvoll.
- Hva det handler om er hvordan mat produseres. Får vi et økt prispress, har vi ikke en sjanse til å henge med, sier Ianssen.
Prispress
Hun viser til det norske tollvernet for landbruksvarer. Det er allerede i dag kraftig utfordret fordi prisforskjellene mellom EU og Norge er stor.
- Hvis det blir enda større prispress i EU, blir forskjellene mellom Norge og EU enda større. Da kan EU utkonkurrere våre kjernevarer på landbruksområdet som melk og kjøtt.
Skedsvoll er bekymret for at rettighetene som europeiske forbrukere har opparbeidet, kan bli lagt på forhandlingsbordet:
- Ja, det er den store bekymringen til forbrukerorganisasjonene. Er det slik at forbrukernes beskyttelsesrettigheter blir sett på som handelshindringer? Gjelder det også bruken av kjemikalier? Er personvernet å regne som handelshindringer?
Tekniske handelshindringer
EUs tollsystem tvinger Nortge til å bli råvareprodusent. En TTIP avtale kan forsterke dette.
Norske sjømatprodusenter frykter at tekniske handelshindringer kan bli vel så avgjørende for norsk eksport som toll.
I 2015 ble norsk sjømat belastet med 1 milliard kroner i importtoll til EU-land. Toll på laks utgjorde alene 700 millioner kroner.
Tollsatsen på laks er 2 prosent. Men på noen bearbeidede produkter, både av laks og andre sorter, er tollen helt oppe i 25 prosent.
Ikke med i EØS-avtalen
Omkring 70 prosent av all sjømat som eksporteres til EU møter en tollhindring.
Fisk er ikke en del av EØS, og Norge er dermed ikke en del av EUs indre marked for fiskeprodukter. Som et resultat av EU utvidelse med flere øst- og sentraleuropeiske land har Norge forhandlet frem tollfrie kvoter, som er ment å kompensere for tap av frihandel med de landene som er blitt EU-medlemmer.
- Generelt er tollen lavere på råvarer enn på foredlede produkter, forklarer fagsjef Kristin Alnes i Sjømat Norge til Aftenposten.
Dette har bidratt til at Norge er blitt en råvare eksportør og ikke minst har EUs importregime over år vært bestemmende for hvordan norsk sjømatnæring ser ut.
En rekke norske selskaper har i løpet av årene flyttet aktiviteter fra Norge og inn i EU-markedet. Dette er en følge av problemer med markedsadgang. Den største konsentrasjonen finnes på den svenske vestkysten. Her produseres ferdigvarer basert på norske råvarer.
Er 2 prosent mye?
- Men 2 prosent toll på laks er neppe avgjørende?
- Man skal ikke overdrive dette, selv om 700 millioner kroner er penger. Men toll er en viktig konkurransefaktor. og det betyr at konkurrentene våre kan selge laks 2 prosent rimeligere og tjene like mye penger, sier hun og legger til:
- Når tollen blir høyere, for eksempel 13 prosent på røykelaks betyr det at vi i praksis stenges ute fra markedet.
USA er i dag ingen stor konkurrent i dag til norsk fiskeeksport i EU, men en har over tid sett at EU gir betydelige frihandelsavtaler med viktige sjømatnasjoner som Chile, Canada og Sør-Korea. En bedre markedsadgang for amerikanske produkter vil bidra til å forsterke den trenden der EU liberaliserer handelen med sjømat.
- Det betyr at flere av konkurrentene våre vil få bedre markedsadgang enn det vi har. Dert kan også åpne for at det kommer nye produkter inn på markedet som kan konkurrere med våre, sier hun.
Veterinære regler viktigere?
I TTIP-forhandlingene er nedbyggingen av tekniske handelshindringer og harmonering av regler et betydelig tema.
Alnes sier at dette, i det amerikanske markedet, kan bli et minst like stort problem som de eventuelle tollbarrierer som finnes.
- Vi må forvente at EU og USA blir enige i lettelser på importen, også på det veterinære området. Det vil gi produsenter i EU et konkurransefortrinn i det amerikanske markedet.
Helsekost i risikogruppen
Alnes peker også på et annet forhold. Norge er store produsenter av helsekostprodukter av fisk. USA er verdens største helsekostmarked, og det vokser.
- Dersom konkurrentene fra EU-land får tollfri adgang til det amerikanske markedet, vil dette bety at produkter fra Norge vil ha svekket konkurransekraft i det amerikanske markedet, forklarer hun.
Holder døren åpen
EU-kommisjonen og USA holder døren åpen for at Norge og andre land kan slutte seg til en TTIP-avtale.
Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs indre marked. Dermed vil en TTIP-avtale påvirke Norge. Norsk Utenrikspolitisk Institutt leder en utredning som skal se på hvilke konsekvenser en slik avtale får for EØS, hvilke konsekvenser det får om Norge slutter seg til eller velger å stå utenfor.
- Vil det være mulig for land som Norge å slutte seg til en slik avtale, om det ønsker det?
- Kommisjonen har ennå ikke bestemt seg for om TTIP skal være en åpen avtale. Imidlertid er vi åpne for å vurdere, sammen med USA, muligheten for at land med ambisjoner på samme nivå å slutte seg til senere, svarer EU-kommisjonens talsmannstjeneste og fortsetter:
EFTA-landene og Tyrkia
- Forhandlingene pågår og det gjenstår å se om vi blir enige om en avtale. Derfor er det på dette tidspunktet vanskelig å tenke seg de eventuelle ulike tekniske løsningene for en slik tilslutning.
Land som har varslet interesse for å slutte seg til TTIP er EFTA-landene Norge, Sveits, Island, Liechtenstein og i tillegg til denne gruppen Tyrkia.
Kilder i Brussel opplyser til Aftenposten at i realiteten foreligger det tre muligheter for Norge.
1. Norge velger ikke å slutte seg til TTIP etter en samlet vurdering av plusser og minuser.
2. Norge og andre land får slutte seg til den avtalen som EU og USA har forhandlet ferdig. Det betyr at man i liten grad kan få til tilpasninger.
3. Det forhandles frihandelsavtaler mellom de enkelte europeiske land utenfor EU med USA. Dersom man i disse avtalene – for eksempel på landbruk – gri USA bedre vilkår enn dagens avtaler med EU vil EU kreve likebehandling.
Det er ikke avgjort om EFTA-landene vil forhandle sammen eller hver for seg.
Uansett sier kilder at Norge og de andre landene vil ha dårlig tid. Dersom EU og USA enes om TTIP vil Norge og de andre landene måtte være ferdig med sine handelsavtaler med USA innen Kongressen er ferdig med ratifiseringen. Handelsavtaler er omstridt i USA og det er fare for at bilarterale handelsavtaler med for eksempel land som Norge kommer som enkeltsaker til Kongressen ender opp i et politisk spill.
Uka så langt har vært meget god for asiatiske nøkkelindekser. Siste fem handelssdager har oppgangen vært på mellom 2 og 8 prosent.
Fredag leder Singapore an. Ved 14-tiden, tre timer før ukeslutt, er Straits Times-indeksen opp 1,42 prosent. Med det ligger Singapore-børsen an til å få en total oppgang denne uken på pene 8,56 prosent ifølge Wall Street Journal.
- De asiatiske børsene avslutter en solid uke hvor Nikkei 225 totalt er opp 7 prosent. Den positive utviklingen i oljemarkedet fortsetter også, skriver Nordea-analytiker Joachim Bernhardsen i ett notat fredag morgen.
Taiwans TAIEX-indeks avsluttet uka med en vekst på 0,37 prosent og Tokyos Nikkei 225 endte i pluss 0,32 prosent. Liten nedtur ble det for Seouls KOSPI med minus 0,13 prosent.
Kort tid før stengetid er Hongkongs Hang Seng opp 0,65 prosent og Shanghais Composite er opp 0,25 prosent.
Det største fallet fredag ser ut til å komme på den volatile børsen i Shenzhen, der Composite-indeksen er ned 2,98 prosent.
Den gigantiske showcasefestivalen South By Southwest (SXSW) i Austin, Texas – kanskje det største bransjetreffet i verden – har en sterk tiltrekningskraft på artister, bransjefolk og presse. SXSW likner på den amerikanske drømmen. Forestillingen er gjerne at lykkes man på SXSW, blir veien til å bli en etablert aktør, eller til og med en suksess i USA, mye kortere.
Men sannheten om SXSW er mye mer komplisert. SXSW har de siste åra vokst og ekspandert voldsomt. I 1987 ble det registrert 700 bransjedelegater på SXSW. I 2015 var det nærmere 30.000 delegater og over 2000 artister i det offisielle musikkprogrammet. I dag er SXSW i like stor grad en tumleplass for artister som Prince og lanseringsarena for store artister som Justin Timberlake.
Konkurransen om å nå gjennom er knallhard. Tiden da A&Rs kom løpende med kontrakter og signerte ukjente artister er forbi, om det i det hele tatt har vært sånn. SXSW er et nyttig sted for viderekomne aktører å vedlikeholde et etablert nettverk og skaffe nye kontakter, som et ledd i en bevisst strategi for det amerikanske markedet. Men det er ytterst få artister som virkelig blir oppdaget på SXSW.
Samtidig har Bylarm vokst i relevans. Som omreisende bransjetreff skapte Bylarm velfungerende avleggere i alle de store norske byene, og spilte en avgjørende rolle i å samle og bygge en norsk bransje. Etter at Bylarm slo seg ned i Oslo er organisasjonen blitt den viktigste arenaen for en samlet nordisk bransje. Men ikke bare det, Bylarm har kapret en plass blant de viktigste i Europa. Sammen med Eurosonic i Nederland, Reeperbahn i Tyskland og The Great Escape i England, representerer nå Bylarm en helt sentral stamme av internasjonale showcase- og bransjefestivaler og fungerer i dag som et naturlig sted man bør innom på veien til en internasjonal karriere.
Bylarm trekker sentrale internasjonale bransjepersoner fra hele Europa og USA til Oslo og Norge. De siste åra har representanter fra de store plateselskapene, som Universal i Tyskland, samt en stor mengde av de uavhengige, som Astralwerks i USA, vært til stede. Sentrale aktører fra andre deler av bransjen har også kommet til Bylarm: Musikkansvarlige for store amerikanske filmskapere som Quentin Tarantino, via helt sentrale bookingagenter både i Europa og USA, som Windish Agency, til representanter for globale trendsettende festivaler som Coachella i California.
400 internasjonale og 1200 norske delegater er påmeldt i år.
De kommer til Bylarm fordi de er nysgjerrige på norske artister og norsk repertoar, og de kommer for å lære hvordan norsk bransje håndterer en digitalisert musikkøkonomi. De kommer for å knytte kontakter med norske bransjeaktører og for å speide etter nye talenter, og de kommer for å dele av sin kompetanse, både i én-til-én-møter og i debattforum. Og det viktigste av alt, gjennom den upretensiøse og uformelle atmosfæren som Bylarm legger til rette for er de internasjonale aktørene mye lettere å få tilgang til enn på gigantiske SXSW.
Etterspørsel hjemme blir etterspørsel ute. Som Aurora Aksnes fra Bergen. Aurora omtaler det som har skjedd etter Bylarm-showcasen i 2014 som et eventyr. Etter Bylarm skrev hun platekontrakt med selskapene Petroleum i Norge, Decca i Europa og Glassnote i USA, og 2015 ble Auroras store gjennombrudd internasjonalt.
Vi vet at mangel på ressurser og nettverk er de største barrierene for eksport. SXSW er ekstremt ressurskrevende både i form av den store kostnaden det er å reise over og tiden man må bruke på forberedelser.
Samtidig er resultatet svært usikkert. For norske artister og norsk bransje er investeringen ved å være til stede på Bylarm liten i forhold til SXSW. Samtidig er anledningen til å bygge et internasjonalt nettverk mye bedre, og produksjonsforholdene på Bylarm er tilsvarende gode. Muligheten til å gjøre en god showcase med internasjonale beslutningstakere til stede er god på Bylarm.
Bylarm er utvilsomt den viktigste arenaen for å internasjonalisere norsk bransje, og på den måten gir Bylarm et viktig bidrag til den som kan være den norske drømmen. Økt bruk av norsk musikk på hjemmebane gir bedre muligheter for eksport. Eksport gir oppmerksomhet på hjemmebane. Norsk musikkbransje er avhengig av vekselvirkningen mellom å reise ut og invitere det store utland hjem. Bylarm er den viktigste aktøren i dette arbeidet, og er en helt sentral driver i internasjonaliseringen av norsk musikk.
