Det er feighet ikke å avsløre
Jeg er veldig glad for første del i Harald Stanghelles kommentar 23. januar. Men under mellomtittelen «Dialog som skjellsord» skriver han: «Men jeg nekter å godta at respekt for andre er det samme som feighet».
Jeg som er glad for både tiende og ellevte landeplage, respekterer mennesker uavhengig av «troer». Jeg mener det er feighet ikke å avsløre religioners maktstrukturer. Jeg oppfatter at Hege Storhaugs gjennom boken og dialogen gjør denne jobben!
Anne Winge, Oslo
Sunn fornuft å ville stoppe muslimsk innvandring
Aftenpostens redaktør Per Anders Madsen kommenterer min bok Vitne til vanvidd, uten å gå inn i substansen av mine argumenter om 22. juli-saken. Det Anders Behring Breivik selv skriver i sitt kompendium, er sterkt usammenhengende og til dels åpenbart sinnssykt. Det er et åpent spørsmål om dommerne i Oslo tingrett overhodet hadde lest Behring Breiviks såkalte manifest før de avsa sin tvilsomme dom om tilregnelighet. Behring Breivik har selv sagt gjentatte ganger at han ønsket å skape en «heksejakt» på fredelige kritikere av islam og masseinnvandring. Han var godt fornøyd med at massemediene ga ham dette.
Det er sant at de avsluttende delene av min bok omhandler dagsaktuelle temaer som båtmigranter og jihadistisk terrorisme. Det som hender nå, med islamsk terrorisme i Paris eller hverdagsterror i Köln, er nøyaktig det jeg har brukt mange år av mitt liv på å advare mot. Det er sunn fornuft å ville stoppe muslimsk innvandring når man ser hvor mange problemer denne innvandringen fører med seg til Europa.
Peder Jensen, alias Fjordman
En uforbeholden godhetsvilje
For lite utfordring, skriver kritikerne. «Snåsamannen» cruiser på velvilje. Kan man si at Joralf Gjerstad gjør skade ved å dele sin gave?
Kritikerne snakker om at han ikke gjør frisk, og at det primært handler om psyken. Men da kan det sies: Vi vet at fysikken innvirker på psyken, også at psyken virker inn på fysikken. Hvis Joralf Gjerstad kan gi lindring, håp og utholdenhetens evne, er mye vunnet.
Noen sier at han går alternativkulturen et ærend. Det er kanskje riktig, men det er likevel en grunnleggende forskjell. Han tar ikke en øre for sine tjenester. Han har «bare» noe å gi. Hans medmenneskelighet, en uforbeholden godhetsvilje, er hovedsaken. Det som kanskje er blitt mest tabu i vårt såkalte medmenneskelige samfunn. Og det som gnager mest.
Inger-Margrethe Lunde, forfatter
Storhaugs Eurabia-teorier
Hege Storhaug anklager meg for å lyve, ettersom jeg mener at hennes bok Islam – den 11. landeplage er preget av Eurabia-teorier og kan forstås som at muslimer er en trussel ved sin blotte eksistens, og at gravide muslimske kvinner er tikkende bomber. Storhaug har rett i at hun ikke nevner Eurabia-teorien. Men trenger hun det for at boken kan klassifiseres slik? For akkurat som sykdommer gjenkjennes av en lege ved hjelp av symptomene pasienten presenterer og ikke sykdomsnavnet, inneholder Storhaugs bok så mange kjennetegn på Eurabia-teorien at den er lett å klassifisere uten at Storhaug gjør det. Store norske leksikon sier om «Eurabia»: «…ofte knyttet til forestillinger om at arabere eller muslimer øker sin innflytelse, eller er i ferd med å ta over Europa». Og Storhaugs siste kapittel, «Den tredje jihaden», begynner med « … med velmenende, naive og sikkert også ganske uopplyste politikeres hjelpende hender, har denne islam fått lov til å bli Norges og Europas viktigste religion». Det snakkes om at muslimske grupper skal ødelegge Vesten fra innsiden. På s. 329 heter det: «Europa islamiseres innen få tiår uten nevneverdig politisk eller folkelig motstand…». Dessuten: Når Storhaug er så opptatt av antallet muslimer i Europa, sivilisasjonsundergangen det kan medføre og snakker om muslimske barnefødsler på side 290, ser hun faktisk på muslimenes nåværende og fremtidige eksistens som en fare. Da blir faktisk en gravid muslimsk kvinne en trussel mot Europa.
Mohammad Usman Rana, lege og skribent
Forsvar uten penger
Statssekretær Øystein Bø avlegger oss en liten visitt i Aftenpostens spalter. Samtidig har Forsvarsdepartementet skrevet et omfattende «notat» – som de har lagt ut på Regjeringens offisielle hjemmeside – hvor de mener å ha funnet en lang rekke «misforståelser» og «faktiske feil» i boken vår Angrep eller forsvar.
I likhet med notatet viser også Øystein Bø at han ikke leser det vi skriver, før han svarer.
Det viktigste er likevel at Bø fortsetter å gjøre nøyaktig det samme som norske politikere har gjort de siste 20 årene: Det er, og har vært, et åpenbart misforhold mellom politikeres ambisjoner og bevilgninger. Derfor har vi fregatter som ligger til kai. Derfor er sannsynligheten stor for at Forsvaret, som allerede sliter med 2,5 milliarder i etterslep, ikke vil ha råd til å drifte 52 fly med en beregnet levetidskostnad på minimum 254,4 milliarder kroner.
Denne utfordringen fortsetter Bø å bagatellisere når han fremholder at driften av F-16 utgjør 4 prosent av forsvarsbudsjettet, mens F-35 vil ligge rundt 5 prosent. For det første er driften av F-16 basert på 30 års erfaring, som gjør det enklere å beregne driftskostnader. F-35 er et helt nytt fly, med ukjente kostnader knyttet til oppgradering, vedlikehold og pris pr. flytime. For det andre er det umulig å forutsi fremtidige drivstoffutgifter og dollarkurs. For det tredje utgjør rundt 500 millioner, som utgjør 1 prosent, en ikke ubetydelig andel av de frie midlene i et budsjett som i all hovedsak er bundet opp i faste kostnader.
Det norske forsvaret, og fellesskapet som betaler for utgiftene, fortjener bedre enn å bli avspist med fiktive regnestykker som går i pluss.
Cathrine Sandnes, Ingeborg Eliassen
IT-næringen må nærmere kundene
Industri 4.0 var temaet i Davos. I Norge diskuterer vi endelig delingsøkonomien, og Uber er blitt et hett tema. I Davos diskuterer de hvordan nye forretningsmodeller endrer næringslivet og vil skape ny vekst. Det er hit vi bør flytte oppmerksomheten.
Norske ledere mener at de ligger langt fremme når det gjelder digitalisering, men det er ikke tilfelle. En undersøkelse i regi av BI, viser at norske virksomheter er langt mindre opptatt av digitalisering, enn andre. Et flertall av norske ledere tror at omsetningen ikke er truet av digital disrupsjon.
En forklaring kan være at konkurransetrykket har vært lavere i Norge. En annen forklaring er at det er uklarhet om hvem som har makten over digitale prosjekter. Er det IT-sjefen, eller er det de som driver forretningsvirksomheten?
IT-næringen bør også ta sin del av ansvaret. Vi har snakket et teknologispråk bare IT-sjefer skjønner. Vi har koblet opp bedriftene, men i for liten grad koblet oss sammen med dem. IT-næringen må nærmere sine kunder. Digitalisering må inn i toppledelsen i bedriftene og inn i styrerommene.
Per Morten Hoff, spesialrådgiver IKT-Norge
Åpen offentlig samtale
Reidun Kjelling Nybø fra Norsk Redaktørforening skriver i Aftenposten at hun ikke ønsker å signere Regjeringens politiske erklæring mot hatefulle ytringer.
Nybø tar opp hva hun ønsker ikke skal defineres inn i begrepet hatefulle ytringer. Intensjonen med erklæringen er å ta et klart standpunkt mot ytringer som sprer eller oppfordrer til hat. Dette handler om å bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale.
Regjeringen er opptatt av å verne ytringsfriheten i Norge. Vi må tåle en sterk og skarpt formulert uenighet og ytringer som av noen kan oppfattes som krenkende. Samtidig er vi bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Vi ønsker mer kunnskap, forebygging, holdningsskapende arbeid og ansvarliggjøring. Dette har Nybø selv gitt uttrykk for at hun er opptatt av. Vi har sett at prisen for å delta i den offentlige debatten er høy for mange. Vi må ha et debattklima der alle kan delta, uten å være redd for å bli trakassert.
Solveig Horne, barne- og likestillingsminister (Frp)
